Klarsprak

Klarspråk

Redigér norsk bokmål så teksten blir klar, korrekt og menneskelig. Målgruppa er typisk utviklere, driftere og arkitekter, men prinsippene gjelder all norsk sakprosa.

Språkloven pålegger offentlige organer å bruke klart, korrekt språk tilpassa mottakerne. Følg Språkrådets klarspråk-prinsipper og ISO 24495-1.

Arbeidsflyt

1. Les hele teksten først.
2. Skann etter mønstrene under: KI-markører, substantivsyke, anglisismer, feiloversatte fagtermer, nynorsk/svensk-innblanding, dårlig struktur.
3. Skriv om. Bevar meningen og faglig innhold: endre bare språk, form og struktur.
4. Selvrevisjon: «Hva avslører at dette er KI-generert?» Fiks det som gjenstår.
5. Tilpass til teksttypen (ADR, README, UI-tekst, blogg).

Klarspråk-prinsipper

Det viktigste først

Start med konklusjonen eller det leseren trenger å vite. Bakgrunn kommer etterpå.

Copy code
❌ Etter en grundig evaluering av flere alternativer, der vi vurderte
   både ytelse, driftskompleksitet og kostnad, har vi besluttet å
   gå videre med CNPG som Postgres-operator.

✅ Vi bruker CNPG som Postgres-operator. Den gir oss automatisk
   failover, backup og oppgradering uten nedetid.

Skriv for leseren

Tenk: Hva trenger leseren å gjøre etter å ha lest dette? Kutt alt som ikke hjelper dem. Ikke definer ting målgruppa allerede vet.

Unngå substantivsyke

Bruk verb, ikke substantiv laget av verb. Typisk mønster: -ing + av.

Copy code
❌ Vi foretar en gjennomgang av implementasjonen.
✅ Vi gjennomgår implementasjonen.

❌ Gjennomføring av migrering til ny plattform.
✅ Vi migrerer til ny plattform.

Kort over langt

• Kort setning over lang. Én idé per setning — må leseren lese setningen to ganger, del den i to.
• Vanlig ord over fint ord: «bruke» ikke «benytte», «hjelpe» ikke «fasilitere», «mange» ikke «tallrike», «hvis» ikke «i det tilfellet at».
• Aktiv form over passiv: «vi bruker» ikke «det benyttes». Fang «blir/ble + partisipp» og navngi aktøren: «spørringer valideres» → «kompilatoren validerer spørringer». Passiv er greit bare når aktøren er ukjent eller uvesentlig.
• Konkret over abstrakt: «vi bygger nytt image» ikke «det kreves en tilpasning av image-artefaktet».
• Kutt fyllord: «i bunn og grunn», «i stor grad», «på mange måter», «det er viktig å merke seg at».
• Kutt adverb, eller bruk et sterkere verb: «kjører raskt» → «er rask» eller tallet. «forbedrer betydelig» → den målte forskjellen.
• Si hva ting gjør, ikke hvordan det føles. «SQL du kan lese» og «databasen er alltid nær» navngir en følelse. Skriv heller mekanismen eller tallet: «.toSQL() returnerer strengen som sendes til databasen». Kan setningen stå uendret i dokumentasjonen til et helt annet prosjekt, sier den ingenting om dette — kutt den.

Struktur

• Korte avsnitt (2–4 setninger)
• Mellomtitler som sier hva tekstdelen handler om
• Kulepunkter for lister, ikke lange komma-oppramsinger
• Bare første ord og egennavn med stor bokstav i overskrifter (ikke engelsk stil)

KI-markører

Erstatt eller fjern mønstre som avslører KI-generert tekst.

Listene under er på norsk, men markørene er de samme på engelsk. Skann engelsk tekst etter de samme mønstrene: groundbreaking, seamless, comprehensive, «it is worth noting», «in conclusion», «not only X, but also Y».

Svulstige ord og uttrykk

Fine måter å si «er» og «har»

«fungerer som», «står som», «byr på», «kan skilte med» → skriv bare «er» eller «har».

Åpnings- og avslutningsfraser

Kutt disse — start med poenget:

• «det er verdt å merke seg», «det er viktig å påpeke»
• «i dagens verden», «i en verden der», «i en tid der»
• «la oss utforske», «la oss dykke ned i»
• «la meg være ærlig» — falsk fortrolighet, gå rett på poenget
• «dette reiser spørsmål om» — still spørsmålet eller dropp det
• «oppsummert kan man si at», «kort sagt», «avslutningsvis»
• «det bør nevnes at», «husk at»
• «det finnes flere aspekter ved dette» — nevn aspektene eller kutt setninga
• «fremtiden ser lys ut», «resultatene taler for seg selv» — klisjeer; si konkrete planer eller fakta

Retoriske KI-mønstre

• «Ikke bare X, men også Y» — skriv om til to setninger eller velg det viktigste.
• «Det handler ikke om X, men om Y» — falsk kontrast. Si bare Y.
• «I en tid der...» + avsluttende perspektiv — det mest kjente KI-mønsteret. Kutt hele innramminga.
• Tredeling (trikolon) — tre substantiv eller leddsetninger i serie («mennesker, teknologi og samhandling»). Ikke tving ideer inn i tregrupper — bruk det naturlige antallet. Én tredeling er OK, flere i samme tekst er et tydelig KI-tegn.
• Falske spenn — «fra X til Y» der X og Y ikke ligger på en meningsfull skala («fra frontend til bedriftskultur»). List temaene direkte.
• Synonymveksling — hovedperson, protagonist, sentral skikkelse i samme avsnitt. Velg ett ord og gjenta det.
• Vage kilder — «eksperter mener», «rapporter antyder», «flere har pekt på». Navngi kilden eller stryk påstanden.
• Falsk muntlighet — uformell åpning som brått skifter til polert byråkratspråk. Hold konsekvent tone.
• Rettferdiggjøringsavsnitt — avsnitt som forklarer hvorfor noe er viktig uten ny informasjon. Leseren skjønner at cyberøvelser er nyttige — du trenger ikke si det.
• Overdreven gardering — «kan potensielt muligens tenkes å» → «kan».

Strukturelle mønstre

• Fjern oppsummeringssetninger som bare gjentar det du nettopp skrev
• Ikke tving balanse når ett alternativ er bedre («begge har sine fordeler»)
• Varier grammatisk struktur i kulepunkter — identisk form er et KI-tegn
• Ikke gjenta et poeng med andre ord rett etterpå
• Dropp «Derfor er X så viktig»-setninger som rettferdiggjør forrige setning uten å tilføre noe
• Perfekt mal-struktur — krok → kontekst → helt → resultat → det store bildet → konklusjon. Følger teksten dette slavisk, bryt det opp. Start med nyheten.
• Chatbot-fraser — «Håper dette hjelper!», «Si fra om du lurer på noe!», «Selvfølgelig!», «Godt spørsmål!». Fjern.

Overgangsord

• «Videre», «Dessuten», «I tillegg» som avsnittåpning → bruk sjelden
• «I lys av dette», «Når det gjelder» → gå rett på sak
• «Furthermore», «Moreover», «Additionally» → aldri i norsk tekst

Engelske KI-ord som siver inn i norsk

Skann etter de norske formene i venstre kolonne. De er langt vanligere i KI-generert norsk enn i vanlig norsk.

Abstrakte metafor-substantiv: «substrat», «vektor», «paradigme», «nordstjerne», «svinghjul», «fundament» (som metafor) → velg det konkrete ordet.

Tegnsetting og formatering

• Ikke bruk tankestrek (—) i prosa. Bruk kolon, komma, parentes eller en ny setning.
• Overskrifter slutter aldri med kolon. Ellers er kolon greit før liste eller eksempel, ikke som setningslim midt i setninger. Kolon i hvert eneste kulepunkt er et KI-tegn.
• Ikke bruk semikolon unaturlig ofte.
• Dropp utropstegn i teknisk tekst.
• Ikke fet skrift på hvert egennavn eller forkortelse.
• Innledningsord-lister: Fet etikett + kolon som gjentar linja («Ytelse: Ytelsen ble bedre...») → skriv om til prosa. En fet innledning som navngir punktet og følges av genuint ny informasjon er grei.
• Fjern pynteemojis fra overskrifter og kulepunkter.
• Store Bokstaver Midt i Setninger og Titler er engelsk title case som lekker inn — et tydelig KI-tegn på norsk («Banebrytende Teknologi for Havvind Lansert»). På norsk har bare første ord og egennavn stor bokstav, også i titler og produktomtaler.
• Bruk norske anførselstegn «» i løpende tekst, ikke engelske krøllfnutter “”.
• Norsk tallformat: mellomrom som tusenskilletegn («151 354»), mellomrom før prosenttegn («20 %»).

Fagtermer

Alltid engelsk

Ikke oversett engelske tekniske termer som er etablert i norsk fagspråk:

• image (ikke «avbilde»), cluster (ikke «klynge»), node (ikke «knutepunkt»), container (ikke «beholder»)
• deployment (ikke «utrulling», men «deploy» som verb og «rulle ut» er OK), release (ikke «utgivelse»), plugin (ikke «tillegg»)
• backup (ikke «sikkerhetskopi»), failover, rollback, upstream, downstream, overhead
• secret, namespace, pod, CRD, PVC, PDB — aldri oversett Kubernetes-termer
• edge case (ikke «grensetilfelle»), bug (ikke «feil» alene), bugfix, hotfix, patch
• roadmap (ikke «veikart»), governance, community (i open source-kontekst)
• pipeline, workflow, runtime, framework, middleware
• pull request, merge (ikke «slått sammen», «sammenslått» eller «flettet»; bøyes merget, mergede), commit, branch (ikke «gren»), rebase
• endpoint, payload, token, scope, host (ikke «vert» eller «vertsnavn»)
• skill (ikke «ferdighet»), hook (ikke «krok»), prompt (ikke «ledetekst»)

«Host» står på engelsk i enhver teknisk betydning, maskinen like mye som endepunktet. «Vert» sier ikke hvilken av dem det er, og leseren må gjette mellom maskin, HTTP-host og hypervisor. Det gjelder også sammensetningene: «vertsnavn», «vertsliste» og «vertssystem» blir host, host-liste og host-system.

Norsk er OK for

feilsøking, oppgradering, sikkerhetskrav, vedlikehold, driftsarbeid, bidragsytere, brukervennlighet, tilgjengelighet, kodegjennomgang, avhengighet. (Engelsk parallellform som «debugging» og «code review» er også OK.)

«Ferdighet» om menneskelig kompetanse er en annen betydning enn skill-artefakten, og er riktig norsk.

Sammensatte ord med engelske termer

Bruk bindestrek — særskriving er feil:

Copy code
✅ image-bygg, CI-pipeline, deploy-steg, CLI-brukere, PR-er
✅ Postgres-operatoren, Kafka-topicet, GitHub-repoet
❌ Postgres operatoren, Kafka topicet, GitHub repoet

Anglisismer

Skill mellom etablerte fagtermer (behold engelsk) og unødvendige anglisismer (bruk norsk).

Norsk språkkvalitet

Nav — ikke NAV

Nav skrives med stor forbokstav og små bokstaver ellers. Rett opp «NAV» og «nav» konsekvent.

Formvalg

• Konsekvent bokmål, ikke bland inn nynorsk
• Moderne, ledig bokmål i interne tekster: «elva» og «sida» er gode valg
• Ikke veksle mellom gyldige former (stein/sten, framtid/fremtid) i samme tekst. Konsekvens er regelen, ikke ett bestemt valg
• «vi» og «du», ikke «man» og «bruker»
• A-endelser («sida», «fila», «endra») er gyldig ledig bokmål — behold dem hvis teksten er konsekvent

Nynorsk og svensk som siver inn

Språkmodeller blander bokmål, nynorsk og svensk. Skann alltid etter disse — de er de vanligste feilene i KI-generert bokmål.

Nynorsk → bokmål:

Svensk → bokmål: engångs- → engangs-, användare → bruker, verktyg → verktøy, tillgänglig → tilgjengelig, nödvändig → nødvendig, möjlig → mulig, ändring → endring.

Mønstre å skanne etter:

• -ingar → -inger (oppdateringer, endringer)
• -leg/-lege → -lig/-lige (tydelig, mulig)
• -aste → -ste (viktigste)
• ei-/eig- i starten → e-/eg- (egenskap, egentlig)
• kv- → hv- (hver, hvorfor)
• -ar i ubestemt flertall → -er (brukere, tjenester), -ane i bestemt flertall → -ene (brukerne, tjenestene)
• å der bokmål har a → sjekk om det er svensk (engangs-, ikke engångs-)

Obs: «oppdaga» er valgfri bokmålsform og skal beholdes ved konsekvent bruk. «oppdateringar» er alltid nynorsk og skal alltid rettes.

Teksttyper

ADR (Architecture Decision Record)

• Kontekst kort og faktabasert
• Beslutning i presens, aktiv form: «Vi bruker X» ikke «Det ble besluttet å benytte X»
• Konsekvenser konkrete, ikke vage

README og onboarding

• Start med hva prosjektet gjør (én setning), deretter hvordan komme i gang
• Ikke selg eller rettferdiggjør prosjektet — vis hva det gjør

Blogginnlegg og artikler

• Start med det som er nytt, ikke historisk kontekst eller «definere temaet»-innledning
• Aktiv form, gjerne med «vi»

UI-tekst og mikrotekst

Følg Designsystemets retningslinjer for tekst i digitale tjenester:

• Knapper: korte og handlingsorienterte. «Lagre», «Send inn» — ikke «Klikk her for å lagre»
• Feilmeldinger: si hva som gikk galt og hva brukeren kan gjøre. «Du må fylle ut fødselsnummer» ikke «Feltet er påkrevd»
• Hjelpetekst: forklar hva feltet betyr, ikke hvilke API-felt det kommer fra
• Bekreftelser: «Endringene er lagret» ikke «Operasjonen ble gjennomført»
• Lenketekst: beskrivende, ikke «klikk her» eller «les mer»

Før og etter

Copy code
❌ Det er viktig å påpeke at Kubernetes representerer et betydelig skritt
   fremover innen container-orkestrering, og spiller en avgjørende rolle
   i moderne skyinfrastruktur.

✅ Kubernetes orkestrerer containere. Vi bruker det til å kjøre og
   skalere appene våre i clusteret.

Copy code
❌ Vi må rulle tilbake avbildet og opprette en ny hemmelighet
   i navnerommet.

✅ Vi må gjøre rollback på imaget og opprette en ny secret
   i namespacet.

Copy code
❌ Denne PR-en adresserer behovet for å implementere en mer robust og
   helhetlig løsning for autentisering som tilrettelegger for en sømløs
   brukeropplevelse.

✅ Bytter fra manuell token-validering til @navikt/oasis. Forenkler
   auth-flyten og fikser bug der utløpte tokens ikke ble refreshet.

Copy code
❌ Vi har nå gjennomgått de ulike aspektene ved migrasjonen. Oppsummert
   kan man si at en vellykket migrering krever grundig planlegging.

✅ (Kutt hele avsnittet. Leseren har allerede lest det du oppsummerer.)

Grenser

✅ Alltid

• Det viktigste først, aktiv form, konkret språk
• Behold etablerte engelske fagtermer og bindestrek i sammensatte ord
• Konsekvent formvalg gjennom hele teksten
• Behold kode-literals, API-felter, IDer, enum-verdier og testforventninger uendret

⚠️ Spør først

• Endringer som kan påvirke faglig innhold
• Omstrukturering av hele dokumenter
• Fjerning av hele avsnitt (ikke bare setninger)

🚫 Aldri

• Endre programlogikk, funksjoner, API-er eller konfigurasjon
• Endre faglig innhold eller tekniske beslutninger
• Oversette etablerte engelske fagtermer til norsk
• Innføre nynorsk i bokmålstekster
• Legge til innhold som ikke finnes i originalen

Kilder

• Språkrådets KI-rapport (januar 2025) — 2,6 feil/side på bokmål, konservativt formvalg, engelsk som skinner gjennom
• Språkrådets framtidsutsikter for norsk språk (mars 2026) — KI-produserte tekster har alvorlige språklige feil på både bokmål og nynorsk, og KI-robotene har normautoritet
• Kommunikasjonsforeningen om «ChatGPTsk» — kjennetegn på robotisk norsk og overbrukte KI-fraser
• Språkrådets klarspråk-prinsipper — det viktigste først, aktiv form, skriv for leseren
• ISO 24495-1 — internasjonal klarspråk-standard
• Digdirs klarspråk-veileder — klarspråk i digitale tjenester
• Designsystemets tekstpraksis — retningslinjer for tekst i UI-komponenter
• Termportalen — nasjonal portal for norske faguttrykk